Mange surrogater ønsker å vite om fødselsprosessen når de føder.
For surrogater og deres kommende foreldre er nedtellingen til leveringsdagen den mest spennende delen av alt. Det er naturlig at kombinert med spenningen også er noen nervøse følelser. Her er hva surrogater vil vite om leveringen og hva som skjer etterpå.
Er de tiltenkte foreldrene i føderommet?
Hvert sykehus har sine egne retningslinjer for fødsel. Så det er viktig å sjekke dette på forhånd. Hvis en kvinne jobber med et surrogatibyrå , vil selskapet ta seg av det.
Når en surrogat kommer til sykehuset, vil hun oppleve lignende omsorg som da hun fikk sine egne barn. Det som er annerledes er selvfølgelig hvor mye kommunikasjon hun ønsker med de tiltenkte foreldrene når arbeidskraften hennes øker.
Når surrogater passerer fase to fødsel og er i aktiv fødsel, kan de måle hvor mye interaksjon de ønsker. Dette betyr hvor mye kontakt de ønsker med sine tiltenkte foreldre eller til og med partner for den saks skyld. Det viktigste er at surrogater føler seg så komfortable som mulig i løpet av denne tiden.
Etter fødselen kan surrogater være vitne til at deres tiltenkte foreldre klipper navlestrengen og holder den nyfødte for aller første gang. Mange kvinner er enige om at dette er de beste minnene av alle.
Hva skjer etter leveringen?
Ifølge Kristie B., en to ganger surrogatmor for et surrogatibyrå i California , var surrogatifødslene hennes akkurat som alle andre fødsler.
"De (medisinsk personale) kom inn, tok tester og sjekket babyen og meg," sa hun. "Senere kom fødselsattesten inn og snakket med mine tiltenkte foreldre og løste det."
En advokat for surrogati tar seg av disse juridiske ordningene på forhånd. Surrogatibyråer henviser både kommende foreldre og surrogater til en advokat som spesialiserer seg på reproduksjon fra tredjepart.
Et surrogatibyrå vil også legge planer på forhånd for at en surrogat skal få sitt eget rom etter fødselen.
Hva opplever surrogater etter leveringen?
Levering er en unik opplevelse for hver kvinne. Etter at babyen ble født, følte Kristie lykke for foreldrene og en personlig belønning for alt det harde arbeidet hun utførte.
"Jeg var akkurat klar til å spise og sove fordi 33 timer var så lang arbeid å ikke kunne spise eller sove. Når jeg så foreldrene og gleden og kjærligheten i ansiktene deres over å få møte sønnen deres, følte jeg at han kom til å bli så elsket, sa Kristie. "Han var i gode og kjærlige hender med moren og faren sin."
